Avdeling Oslo og Akershus ? eller "Osloavdelingen" - som navnet var de første årene, ble stiftet høsten 1980. Da hadde Norsk Landsforening for Laryngektomerte eksistert i 13 år, og andre regionsavdelinger var for lengst etablert både i Bergen og i Rogaland. Når Oslo slik sett hang etter, skyldtes det blant annet at nærheten til landsstyret i noen utstrekning hadde dekket behovet. Men da NLFLs generalforsamling omkring 1980 flyttet fra Oslo og Bredtvet til samlingen ved landskurset på Geilo, ble nødvendigheten av et regionalt organisasjonsapparat mer påtrengende, både i Østlandsområdet og i landet for øvrig..

Formell stiftelsesdato for avdeling Oslo og Akershus var 18. september 1980. Konstituerende møte fant sted på Bredtvet Senter for Logopedi, som institusjonen den gang het. Til stede var 29 med­lemmer, og det første styret som også var interimsstyret bak initiativet, besto av Nordang Nygaard (formann), Olaf Pettersen (viseformann), Hans W. Jacobsen (kasserer), Gro Lyng-Jørgensen (sekretær) samt Johannes Hedlund og Johan Pedersen (styremedlemmer).

Invitasjon til å bli med i den nye avdelingen gikk til alle NLFLs medlemmer i Oslo, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hamar. Etter hvert som landsforeningen ble konsolidert i de nærmeste regionene, har medlemsområdet variert en del. Vestfold-medlemmene fikk etter en tid sin egen avdeling, før de kom med i regionen som i dag kalles Sør/Øst. Fra 1987 hadde også medlemmene i Buskerud egen forening ? "Drammen og Omegn avdeling". Mjøsfylkene etablerte seg lokalt med selvstendig av­deling fra vinteren 1988. Etter elleve år ble den imidlertid lagt "på is", og tilbudet til medlemmene der administreres nå fra oss. Formelt med i avdelingen har de likevel ikke ønsket å bli ? ennå. Kanskje er det tid for å se på til­knyt­nings­formen igjen?  

I dag sogner Munn- og halskreftforeningens medlemmer fra Oslo, Akershus og Buskerud til vår avdeling. Ved inngangen til år 2007 er antallet medlemmer i avdelingen litt over 150, av disse er 77 opererte. I tillegg kommer Mjøsregionens medlemmer. De er ca 30 i dag.

Mange har gjort en innsats i ulike verv i årene siden den gang. Styreledere hittil har vært:
1980-83: Nordang Nygaard
1983-88:  Arne Pettersen
1988-90: Odd Blankvandsbråten
1990-95: Ingrid Thorstensen
1995-96: Arne Slaatten
1996-2004: Grete Olsen
2004-2005: Tor Eriksen
2005-2008: Torbjørn Bull-Njaa
2008-2011: Tor Eriksen
2011-  Torbjørn Bull-Njaa

Det viktigste for avdelingsstyret i starten var å komme i gang med et lokalt tilbud, formelle vedtekter kom på plass litt senere. I første omgang søkte man råd fra Bergensavdelingen og landsforeningen sentralt for hvordan statuttene burde være.

Mens foreningen sentralt tok seg av kontakten mot myndigheter og offentligheten, var det sosiale prioritert i arbeidet på lokalnivå. Personlig kontakt, samvær og besøksvirksomhet var, og er, viktig. Også kåsørvirksomheten har vært et innsatsområde. De senere år har styrets opp­merk­som­het først og fremst vært knyttet til arbeidet med fellesarrangement og sammenkomster.

Teaterbesøk og turer har vært faste innslag på aktivitetstilbudet, helt fra starten. Et blikk på beretningene viser vekt på det muntre, fra musicals til Moliére. Langturene har gjerne vært langweekender, noen ganger vel så det. Reise­målene har variert fra Flåmsbana til Kielertur og siste høst, til Riga. Høsten 2005 tok vi litt ekstra i og markerte avdelingens 25-års jubileum med tur på Hurtigruta fra Tromsø til Trondheim. På plakaten het det også spekkhogger­safari, men akkurat den attraksjonen uteble. Trivelig samvær var det i alle fall!

En kortere tur på forsommeren har også vært tradisjon, gjerne med buss eller båt. Vi er gode kunder hos lokale turbussoperatører, med utfarter til Blaafarve­verket, Skogmuseeet på Elverum, Oscarsborg og Fredriksten for å ta noen ? nevnes kan også tur med ærverdige Skibladner.

Kveldsmøter med ulike tema er også på programmet vår og høst. Et slikt tema fra de siste par år, er vinsmaking. For rett nok kan visse operasjoner og års alder ha ført til at smaks- og luktesansen er svekket. Men ikke minst derfor er det verdifullt å kjenne de gleder som fortsatt gives. Så med profesjonell veileder i vinens verden tørster vi etter stadig mer kunnskap...

Kontakten med Bredtvet kompetansesenter har alltid vært tett. Her ble stiftelsesmøtet holdt, og mye av møtevirksomheten også seinere har hatt glede og nytte av fri tilgang til Bredtvets lokaler, både for medlemsmøter, styremøter og julebord. Ikke å forglemme "fredags-kaffen", der en gruppe engasjerte medlemmer samles om en kaffekopp og en prat hver fredag i lunsjtida på Blåstua. Strengt tatt er ikke det sistnevnte et tiltak i vår regi - det er et tilbud fra Bredtvets side, til gjensidig nytte i kontakten med nyopererte som er her til kurs eller til samtaler med logopedene. Det har gitt et sterkt miljø og en gruppe som har holdt kontakt over flere år. Noen ganger undres en kanskje likevel om tid og krefter også kunne vært brukt på et bredere medlemstilbud i landsforeningens største avdeling.

Vanlig deltakerantall på turer og møter er gjerne mellom 20 og 30. Av protokollene framgår at engasjementet har variert også tidligere, men oppslutningen var ofte likevel større de første årene, på tross av at medlemstallet den gang var lavere.

Økonomi er et bekymringsområde i pasientorganisasjoner. Også vi har hatt vår andel av uro på dette området, på ulike vis. I dag er økonomien rimelig bra. Ca 40 % av driftsmidlene de senere år stammer fra eksterne kilder, resten er egen­andeler, lokalt lotteri og tilbakeførte kontingentmidler.

Før det ble mer oversiktlige inntektsforhold med tilskudd fra fylkesleger og midler fra Kreftforeningen, var blant annet bingo en inntektskilde lokalt. Kanskje mindre kjent i dag er at også avdelingene de første år hadde egen lokal kontingent, i tillegg til landsforeningens sentrale. Man var ikke tilknyttet bare i kraft av bosted.

Kilde: NLFLs jubileumsbok