Å ha en trakeostomi betyr  å ha en kunstig åpning i luftrøret, nedenfor strupehode. Det vil si at stemmebåndene er intakte og kan lage stemmelyd når denne åpningen blir dekket, og luften får passere normalt gjennom strupen.

Årlig utføres det et stort antall trakeostomier ved norske sykehus. Denne operasjonen er en av historiens eldste kjente kirurgiske prosedyrer. Oftest gjelder det midlertidige inngrep for å skape fri luftvei når normal pust er hindret.

Det kan være flere årsaker til at luftveien har blitt for trang, for eksempel ulykkesskader, svulster eller strålebehandling, eller at arbeidet med en annen operasjon blokkerer livspusten.

Men det kan også være nødvendig med permanente åpninger. Lammelser i stemmebåndene eller arvvev som er vanskelig å fjerne, kan gjøre en varig åpning nødvendig. Ekstreme tilfeller av søvnapé, det vil si pustestopp i forbindelse med snorking, kan også gi behov for varig trakeostomi.

Den kraftige muskelaturen i luftrøret gjør at operasjonshullet har lett for å lukke seg og gro igjen. For å holde stoma åpent, settes det ned et bøyd rør, en kanyle.

Men laryngektomerte typisk er godt over 60 ved operasjonen, kan trakeotomering bli aktuelt mer uavhengig av alder, også for barn og unge.

Les mer om trakeostomi her

Les mer om hvordan det er å leve med trakeostomi her

Last ned Munn-og halskreftforeningens brosjyre om «Til deg som har permanent «Trakeostomi» her