Laryngektomi er fjerning av strupehodet, eller larynx, som det heter på latin. For de fleste som gjennomgår en slik operasjon i Norge, er hensikten å fjerne en kreftsvulst i tilknytning til stemmebåndene eller stemmebåndsområdet.
I Norge er det 6-7 ganger så mange menn som kvinner som får kreft i strupen. Det er flere årsaker til denne typen kreft, men bruk av tobakk og alkohol øker risikoen for å få sykdommen. De fleste som rammes, er over 60 år. Prognosene for behandling av kreft på stemmebåndene regnes som gode – blant annet fordi problemet oftest oppdages relativt tidlig. Det vanligste sykdomstegnet er gjerne heshet, hos noen også problemer med å svelge.
Erfaringen viser at strålebehandling er en effektiv behandlingsform. Mer enn syv av ti pasienter helbredes ved slik behandling, eller ved begrensede laseroperasjoner. I noen tilfeller er det likevel nødvendig å operere radikalt. Strupehodet fjernes, og kirurgen legger luftrøret ut på halsens forside over brystbenet. Der blir det et lite hull – stoma – foran på halsen som man puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. (Les mer)
Våre diagnoser er relativt sjeldne. Årlig kommer ca 30 nye medlemmer til i gruppen av strupeopererte. De fleste har trolig hørt om slike operasjoner før de står i situasjonen, men vi er likevel så få at vi sjelden treffer noen i samme situasjon uten Landsforeningens tilbud. Her har vi et forum der ”veteraner” og nyopererte kan utveksle erfaringer, se og lære at dette ikke er den sosiale katastrofen man kanskje fryktet. Miljøet og fellesskapet er en medisin i seg selv.
I Norge utføres laryngektomi ved Rikshospitalet, Haukeland Universitetssykehus i Bergen og St. Olavs Hospital i Trondheim. Samarbeidet mellom foreningen og de aktuelle Ø-N-H avdelingene er godt. De som skal opereres får anledning til å møte erfarne strupeløse for samtaler omkring mange av de spørsmål som gjerne tårner seg opp når en står foran et slikt inngrep.
Å være strupeløs er et handicap, men det er svært individuelt hvordan det påvirker tilværelsen. Laryngektomien er i seg selv ingen hindring for at man kan leve et aktivt og rikt sosialt liv. Viktig er det framfor alt at man ikke isolerer seg i frustrasjon over den nye situasjonen. Vi vet av erfaring at fellesskap med andre i samme situasjon er en uvurderlig ressurs når man har fått en kreftdiagnose.
Når luften man puster inn, ikke lenger får den naturlige oppvarmingen ved å passere gjennom nese og svelg på vei til lungene, blir man lettere utsatt for luftveisinfeksjoner. Kald og tørr luft kan irritere slimhinnene i luftrøret og medføre økt slimdannelse og hoste. For å motvirke dette, finnes ulike typer av filtersystemer. Prinsippet for disse er at de virker som varme- og fuktighetsvekslere i miniatyr. Fukt og varme i utåndingsluften fanges opp og tilføres innåndingsluften, tilsvarende virkningen av passasjen gjennom nesekanalen før operasjonen.
Uten stemmebånd kan du naturlig nok ikke lenger snakke som tidligere. Du kan uttale ordene som før, men mangler selve stemmelyden for artikulasjon. Da er det tre måter å få fram lyd på: Ved hjelp av spiserørstemme, talevibrator eller taleprotese. Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped hjelpe deg med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.
Alle opererte får utlevert en talevibrator – en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen slik at lyden forplanter seg til munnhulen og kan formes til tale på samme måte som tidligere.
Spiserørstemme er en teknikk der man presser (svelger) luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan ”rapes” kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.
Innsetting av taleprotese er også en mulighet. Dette en enveis ventil som opereres inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan man få lyd tilsvarende som når luften først må svelges.
Valget av teknikk skjer for den enkelte i samarbeid med helsepersonell og spesialister. Norsk landsforening for laryngektomerte anbefaler gjerne at det går noen tid etter laryngektomi-operasjonen før man gjør sitt endelige valg.
Munn- og halskreftforeningen har en aktiv og erfaren gruppe medlemmer som vet hvordan det er å leve som strupeløs. En personlig beretning fra en av dem finner du her. Er du interessert i møte en av våre besøkere, finner du en landsdekkende liste her, med telefon og postadresser. Er det ingen aktuelle i regionen der du bor, ta likevel gjerne kontakt med den nærmeste, vi har et godt nettverk og vil gjerne hjelpe!