Å ha en trakeostomi, vil si å ha en kunstig åpning i luftrøret, nedenfor strupehodet. Trachea er medisinerlatinens ord for luftrør, og stoma betyr hull. Strengt tatt kan også laryngektomerte sies å være trakeotomert, men normalt brukes betegnelsene om separate grupper.

Trakeotomi – trakeostomi
Korrekt brukt, betegner egentlig trakeotomering inngrepet dvs selve operasjonen, mens trakeostomi er resultatet, hullet i halsen. I praksis brukes begrepene undertiden om hverandre. Det slurves nok en del.

Årlig utføres et stort antall trakeotomeringer ved norske sykehus. Operasjonen er en av historiens eldste kjente kirurgiske prosedyrer. I de aller fleste tilfeller er det tale om midlertidige inngrep for å skape fri luftvei når normal pust er hindret.

Årsaken til at det må gjøres en trakeotomering er mange. Oftest skyldes det ulykkesskader, svulster evt at arbeidet med en annen operasjon blokkerer livspusten, eller det kan skyldes at slimhinnene har behov for ro etter en operasjon eller strålebehandling.

Lammelser i stemmebåndene kan medføre varig behov for trakeostomi, dersom de fører til dårlig luftpassasje. Ekstreme tilfeller av søvnapné, dvs pustestopp i forbindelse med snorking, kan også være årsak til at trakeostomi blir nødvendig, og det forekommer at respiratorbrukere trenger trakeostomi for å lette lufttilførselen.

Permanent kanyle
Den kraftige muskulaturen i luftrøret gjør at operasjonshullet lukker seg og gror hurtig når det får anledning til det og må holdes åpent med et rør, en kanyle. I noen tilfeller er en permanent åpning nødvendig. Man må leve med den kunstige åpningen – og kanylen. I de fleste tilfeller vil man likevel ha strupehode og stemmefunksjon intakt. Ved å holde for stoma (kanyleåpningen), vil utpusten passere stemmebåndene som normalt. Lyden av luft som passerer gjennom en talekanyle kan bidra til at stemmen virker hes og anstrengt.

De fleste med permanent kanyle i Norge har fått dette handikapet av andre årsaker enn kreft. Men det hender at laryngektomerte som har en skrumpning av stoma eller svulster som ikke kan fjernes, må få satt inn kanyle. En forskjell mellom disse to gruppene er ellers at mens laryngektomerte typisk er godt over seksti års alder ved operasjonen, kan behovet for trakeotomi inntreffe uavhengig av alder, dvs også for barn og unge. For barn kan årsaken heldigvis i mange tilfeller være forhold som forsvinner med alderen.

Utstyr
Trakealkanyler finnes i plast, metall eller silikon. De er vanligvis doble, dvs de har en indre og en ytre del, for å lette renholdet. I enkelte tilfeller benyttes kanyler med en form for oppblåsbar mansjett eller kuff som bidrar til å tette rundt røret. Såkalte talekanyler har fenestrering, dvs hull som gir luften anledning til å slippe igjennom til strupen. For å hindre at kanylen faller ut, festes den ytre delen vanligvis med bånd eller kjede om halsen. Spesielle sugepumper kan være nødvendig for å trekke opp slim fra luftrøret, hvis evnen til å hoste eller selv blåse det ut er svekket.

Utsatt for luftveisinfeksjoner
Åpningen medfører at oppvarming, filtrering og fukting av luften som tas inn, ikke lenger skjer naturlig. Slim produseres hele tiden, og kanylen kan også i seg selv bidra til økt slimproduksjon. Stell av stoma og rengjøring av kanylen så den ikke går tett, er derfor viktig. Den indre kanylen renses for slim flere ganger pr dag. God hygiene er nødvendig når dette utføres. Erfaring fra brukere som har levd med kanyle i mange år tilsier også at den ytre kanylen bør skiftes hver dag, og det er nødvendig med en eller annen form for stomabeskyttelse.

Med trakeostomi er man ekstra utsatt for luftveisinfeksjoner, og særlig hos små barn krever dette omfattende oppfølging. Trakeostomerte har mange tilsvarende utfordringer som laryngektomerte, naturlig nok i tilknytning til kanylestell, stoma og luftveier, men også når det gjelder tale og på enkelte andre områder.

Spesialbrosjyre
Driftsansvarlig sykepleier ved ØNH St Olav sykehus i Trondheim Grete Trondseth, har sammen med en gruppe av våre trakeostomerte medlemmer laget en brosjyre med særlig vekt på hygiene og stell av stoma. Link til brosjyren finner du her.

Det følgende avsnittet om førstehjelp er i sin helhet hentet fra den nevnte brosjyren.

Førstehjelp
Hvis en slimklump dannes og setter seg fast i luftrøret vil en normalt klare å hoste den opp. Blir en ikke kvitt problemet/proppen tar en ut indrekanylen og rengjør den. Eventuelt må en dryppe og suge kanylen ren for slim. Hvis man fortsatt føler at det er problemer å puste, kontakt lege. Dersom kanylen faller ut, brukes en spriketang eller annet egnet for å holde kanylehullet åpent. Hvis ikke kan hullet tettes igjen. Sett inn ny kanyle eller tilkall lege. Det må settes inn en ny kanyle så snart som mulig. Man bør alltid ha en kanyle i reserve.

Hvis det oppstår kraftig blødning i luftveiene, bør en ligge med hodet ned for å forhindre at det blør ned i lungene. Ta øyeblikkelig kontakt med lege.

VIKTIG ved behov for oksygen: Når man skal yte førstehjelp ved oksygenmangel, brukes munn - stoma metode eller en barnemaske hvis denne finnes, som skal dekke kanyleåpningen/stomaet,. Obs: ikke over nese og munn!

Kan vi hjelpe?
Munn- og halskreftforeningen har en aktiv og erfaren gruppe medlemmer som vet hva det vil si å leve med trakeostomi og permanent kanyle. En personlig beretning fra en av dem finner du her.

Er du interessert i møte en av våre besøkere, finner du en liste her, med telefon og postadresser. Er det ingen aktuelle i regionen der du bor, ta likevel gjerne kontakt med den nærmeste, vi har et godt nettverk og vil gjerne hjelpe.