Bedre oppfølging av tannhelse etter kreftbehandling

Styreleder i Munn- og halskreftforeningen, Bjørn Fjærli, og styremedlem Rolf Erik Smith var på innspillsmøte i tannhelseutvalget 20. mars, der de la frem følgende innspill om tannhelseutfordringer etter kreftbehandling.

Innspillet peker på behovet for å få til en tannhelsereform som bedre ivaretar kreftpasienter med vedvarende tannhelseplager etter behandling.

Om lag 900 personer får munn- og halskreft hvert år i Norge. Pasienter med munn- og halskreft har forholdvis god prognose for overlevelse.

Men de går gjennom en tøff behandling for å bli kvitt sykdommen – med kirurgi, strålebehandling og cellegift, ofte i kombinasjon. Behandlingen er krevende, slik den er for mange kreftpasienter, og de fleste får senskader. Disse varer som regel livet ut.

De aller fleste som behandles for munn- og halskreft får munntørrhet og smerter i munn og hals som varige plager. Dette fører til utfordringer med å opprettholde god tannhelse og å få i seg nok mat. Tannlegene har derfor en svært viktig rolle, både før og etter kreftbehandlingen.

Tannbehandlingen før man starter kreftbehandling gjøres som regel av tannteamet ved sykehuset der kreftbehandlingen foregår. Etter behandlingen er pasienten overlatt til sin egen tannlege. Sykehuset anbefaler som regel å ha en fast tannlege som kan følge opp etterbehandlingen videre.

Store variasjoner i tannbehandling

Vi har gjennomført en undersøkelse blant våre medlemmer om hvordan tannbehandlingen fungerer rundt om i landet. Resultatene viser store variasjoner: 98 % av de som ble spurt oppgir at de har utfordringer med tannhelsen etter kreftbehandling.

Utgiftene til tannbehandling varierer, men mange opplever å ha årlige kostnader mellom 10 000 og 20 000 kroner, selv med refusjoner fra Helfo. Noen tannleger søker ikke refusjon fra Helfo, og pasientene får ikke nok informasjon om sine rettigheter. Det er ikke uvanlig at noen utsetter sin tannbehandling på grunn av økonomi. Det kan være svært alvorlig for vår gruppe.

Behov for reform

Det er et stort behov for en tannhelsereform som ivaretar vår pasientgruppe bedre. Organiseringen av tannhelsetjenesten utenfor det ordinære helsevesenet fører ofte til dårlig kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og tannlegene. Pasientene må derfor ofte fungere som bindeledd mellom sykehus og tannlege. Epikrise etter behandling sendes til fastlegen, men ikke til tannlegene.

Tannhelsetjenesten har trolig heller ikke nok spesialister. Mange av våre medlemmer blir henvist til tannlegespesialister av sin faste tannlege. Men flere av disse kan ikke utføre behandlingen de trenger, og henviser videre til tannteamene ved sykehusene der kreftbehandlingen deres har blitt utført.

Etter kreftbehandling får pasientene som regel kontroller hver tredje måned i flere år. Når det gjelder tannhelsen for disse pasientene, er det ingen tilsvarende oppfølging.

Vi foreslår derfor at tannhelsereformen setter søkelys på følgende:

• Tannhelsetjenesten bør organiseres sammen med det øvrige helsevesenet, der pasientene betaler egenandel.
• Det bør utdannes nok spesialister i tannhelsetjenesten, slik at utsatte grupper med svak tannhelse får den hjelpen de trenger.
• Det bør opprettes avtaler med private tannleger som kan utføre de samme oppgavene som den offentlige tannhelsetjenesten på sykehusene.
• I en overgangsperiode bør det prioriteres full refusjon til pasienter med store tannhelseutfordringer som følge av somatisk eller psykisk sykdom.