Gleden i det sosiale

I lokalavdelingen i Vestland har Gerd (75) vært med på å bygge et felleskap der munn- og halskreftpasienter kan møtes og være sosiale.

Gerd rekker tid til en prat før hun skal videre på trening med noen venninner. Hun beskriver treningen like mye som et sosialt tiltak som den fysiske aktiviteten.

Fokuset på det sosiale gir et godt bilde av hva hun verdsetter som person.

Gerd er ikke syk selv, men har vært pårørende til mannen Kjell som fikk tonsillekreft. Kreften skulle endre livet deres på en ganske så dramatisk måte.

Kjell fikk påvist kreft i 2007 og måtte gjennom store operasjoner og en rekke behandlinger ved Haukeland universitetssjukehus. Behandlingen på sykehuset var god og de følte seg godt ivaretatt – men de fikk lite informasjon om tilbudene for pasienter og pårørende.

-Den tiden følte vi oss veldig alene i verden, og det var mange vanskelige stunder, sier hun.

Møtet med kollegaen

Det var på jobben i Statoil at hun møtte en ny kollega som skulle få stor betydning for henne. Gerd merket at noe var annerledes, og fikk en følelse av at kollegaen hadde vært gjennom det samme som de også.

-Jeg ble ganske sikker på at hun hadde vært gjennom det samme som Kjell – på måten hun drakk på, spiste på, at hun spiste senere enn oss andre. Jeg turte jo ikke spørre henne først, men hun var åpen og fortalte om det selv. Jeg fikk utrolig god hjelp av henne, forteller Gerd.

Kollegaen fortalte om tilbudene ved Statped Vest, om taletrening – og til slutt om Munn- og halskreftforeningen. Det gikk ikke lang tid før hun tok kontakt med lokalavdelingen i Vestland.

-Vi fikk en fantastisk mottakelse. Det var så godt å komme sammen og prate med andre likesinnede.

I lokalavdelingen møtte de andre strupeopererte og fikk både støtte og råd som de fikk god nytte av. Men fremfor alt var det det sosiale som betydde aller mest.

-Det største var at det var en vei tilbake til det sosiale livet. Det stod veldig høyt med oss – at man fikk den gode kontakten, og at vi kunne hjelpe nye medlemmer og fikk oss gode venner, forteller hun videre.

Godt samvær

I 2008 ble hun spurt om å gå inn i styret i lokalavdelingen. Gerd hadde ingen erfaring med styrearbeid fra før og var redd for å ikke gjøre en god nok jobb.

Likevel tok det ikke mange år før hun ble leder i lokalavdelingen. Det førte til at vedtektene måtte endres på årsmøtet, da pårørende tidligere ikke har hatt anledning til å være leder i foreningen.

Gerd har ledet lokalavdelingen i Vestland siden. Der har hun lagt stor vekt på likepersonsarbeidet og å dyrke det sosiale.

-Min hovedoppgave har vært å få folk tilbake i det sosiale livet. Mange får et veldig endret sosialt liv som følge av at man får så store operasjoner – problemer med spising og prating som gjør at det ikke alltid er så kjekt å være sammen med andre, forklarer Gerd.

-Men når vi alle er i felleskap, så er det ingen som bryr seg. Man får senket skuldrene og finner roen sammen med andre.

Gerd forteller om fine turer, forestillinger, julebord og sommerfester der medlemmene får slå seg løs og ha det moro. Hun forteller om kvelder der medlemmene ler så tårene triller, danser og synger allsang – så godt det lar seg gjøre.

-Det betyr mye for meg. Vi har det grådig kjekt i lag – og det å være til stede og gjøre det hyggelig for folk, har vært viktig for meg.

Leve livet

I 2010 mistet Gerd mannen sin etter tilbakefall av kreften. I årene før Kjell døde, fikk de reist mye og opplevde mye fint sammen. Hun forteller om en mann som beholdt humøret og livsgleden, tross sykdommen han hadde.

Jeg har vært så heldig å ha en fantastisk mann. For han var det viktig å «leve livet her og nu» og gjøre det beste ut av situasjonen. Familien snakker fortsatt om farfar og morfar, og historier om hvor leken og morsom han var.

Den sosiale og positive innstillingen bærer hun med seg videre. Kanskje er det nettopp derfor hun oppfordrer andre til å ta del i felleskapet i foreningen.

-Jeg oppfordrer alle til å være med på møtene og komme sammen med andre. Det er det som står mitt hjerte nært: Å få folk ut, og at vi har det kjekt i lag med hverandre

Skrevet av Genver Quirino
Hentet fra Munn og mæle nr. 3 – 2025