Hode- og halskreft: Flere overlever, mange lever med senskader 

De nye tallene fra rapporten Kreft i Norge 2025 viser at Norge for første gang har passert 40 000 nye krefttilfeller på ett år. I 2025 ble det registrert 40 364 nye tilfeller av kreft. Samtidig lever stadig flere videre etter en kreftdiagnose. Ved utgangen av 2025 levde 359 257 personer i Norge etter å ha hatt kreft. 

For personer med hode- og halskreft er dette viktige tall. Flere overlever sykdommen enn tidligere. Samtidig viser utviklingen at mange lever lenge med følger av sykdom og behandling. 

Hode- og halskreft er flere ulike diagnoser 

Kreftregisterets rapport bruker ikke én samlet kategori som heter «hode- og halskreft». Diagnosene er fordelt på flere grupper. Den største gruppen er «munn og svelg». Her inngår kreft i lepper, munnhule og spyttkjertler. Gruppen omfatter også ulike deler av svelget. Det gjelder blant annet området ved mandlene, tungeroten og munnsvelget (orofarynks), øvre del av svelget bak nesen (nasofarynks) og nedre del av svelget (hypofarynks). 

I 2025 ble det registrert 701 nye tilfeller av kreft i munn og svelg. Av disse var 449 hos menn og 252 hos kvinner. De største undergruppene var kreft i området ved mandlene, tungeroten og munnsvelget (orofarynkskreft) med 279 tilfeller og kreft i munnhulen (munnhulekreft) med 239 tilfeller. 

I tillegg ble det registrert 49 tilfeller av kreft i nese og bihuler (nese-/bihulekreft) og 98 tilfeller av kreft i strupehodet og området rundt strupelokket (strupe/epiglottiskreft). Samlet gir dette 848 nye tilfeller i de mest relevante diagnosegruppene for hode- og halskreft i 2025. 

Tallene viser også at menn fortsatt rammes oftere enn kvinner. 

Flere lever etter hode- og halskreft 

Rapporten viser at stadig flere lever etter å ha fått hode- og halskreft. Hvor mange som lever etter å ha fått diagnosen (prevalens), har økt over tid. Det skyldes blant annet tidligere diagnose og bedre behandling. 

For kreft i munn og svelg var fem års relativ overlevelse i perioden 2021–2025 på 74,4 prosent for menn og 79,2 prosent for kvinner. Det betyr at overlevelsen har blitt betydelig bedre sammenlignet med tidligere tiår. 

Samtidig varierer prognosen mye etter hvor tidlig sykdommen oppdages. Når kreften oppdages før den har spredd seg, er sjansen for å leve videre langt høyere enn ved sykdom med fjernspredning. 

Når flere lever videre etter hode- og halskreft, blir behovet for rehabilitering og oppfølging også større. Mange trenger hjelp over lang tid for å håndtere senskader, ernæring, tale, svelging, tannhelse, fatigue og psykiske belastninger etter behandling. 

Kreft i mandler og tungerot har økt 

En av de tydeligste utviklingene i rapporten gjelder kreft i området ved mandlene, tungeroten og munnsvelget (orofarynkskreft). Denne kreftformen har økt betydelig over tid, særlig hos menn. 

Humant papillomvirus (HPV) er en viktig forklaring på deler av denne økningen. HPV er et vanlig virus som kan overføres ved nær kontakt. Hos noen kan viruset over tid bidra til utvikling av kreft. 

Dette betyr også at pasientgruppen har endret seg. Flere får diagnosen i yrkesaktiv alder, og mange lever lenge etter behandling. 

Behandlingen påvirker viktige funksjoner 

Behandling av hode- og halskreft består ofte av kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling, for eksempel cellegift eller immunterapi. Mange får kombinasjonsbehandling. 

For kreft i munn og svelg fikk 47,3 prosent kirurgi, 61,2 prosent strålebehandling og 30 prosent medikamentell behandling innen ett år etter diagnose i perioden 2020–2024. 

Behandlingen kan redde liv, men den kan også påvirke viktige funksjoner i hverdagen. 

For personer med hode- og halskreft handler sykdommen ofte om mer enn selve kreften. Behandlingen kan påvirke stemmen, evnen til å spise og svelge, tannhelsen, smakssansen, pusten og utseendet. Mange opplever også fatigue, altså en langvarig utmattelse som ikke forsvinner med hvile. 

Noen får varig munntørrhet etter strålebehandling fordi spyttkjertlene blir skadet. Det kan føre til problemer med å spise, snakke og sove, og øker risikoen for hull i tennene og andre tannproblemer. 

Andre får stivhet i kjeve og hals som gjør det vanskelig å gape eller tygge. 

For personer som får fjernet strupehodet, blir stemmen borte. Mange lærer seg nye måter å snakke på ved hjelp av taleprotese, talevibrator eller andre teknikker. 

Flere lever lenge med senskader 

Når flere overlever hode- og halskreft, betyr det også at flere lever lenge med senskader etter behandling. 

Senskader er helseplager som varer over tid eller oppstår etter at behandlingen er avsluttet. For denne pasientgruppen kan senskadene påvirke store deler av hverdagen. 

Noen får problemer med ernæring og vekttap. Andre strever med sosialt liv fordi det er vanskelig å spise sammen med andre eller fordi stemmen har endret seg. Mange opplever også psykiske belastninger, bekymring for tilbakefall eller utfordringer med å komme tilbake i arbeid. 

Rapporten peker på betydningen av å følge opp hvordan pasientene faktisk har det etter behandling, ikke bare om de overlever sykdommen. 

Oppfølging og rehabilitering blir viktigere 

Etter behandling trenger mange pasienter oppfølging fra flere faggrupper samtidig. Det kan være logoped, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, tannhelsetjeneste, kreftsykepleier eller psykolog. 

Behovene varierer fra person til person og kan endre seg over tid. 

For mange pasienter blir tiden etter behandling en lang prosess med tilpasning til en ny hverdag. Derfor handler god kreftbehandling også om rehabilitering, oppfølging og hjelp til å mestre livet etter sykdommen. 

Et sykdomsbilde i endring 

Tallene i Cancer in Norway 2025 viser at hode- og halskreft fortsatt er en alvorlig sykdom. Samtidig viser de også en utvikling der flere lever videre etter diagnosen enn tidligere. 

Det betyr at kunnskap om senskader, rehabilitering, tannhelse, ernæring, tale og livskvalitet blir stadig viktigere. 

Bak tallene finnes mennesker som skal tilbake til hverdagen, familien, arbeidslivet og det sosiale livet etter en krevende behandling.